Betennelse i tannkjøttet skyldes ofte gingivitt, en overflatisk betennelse i tannkjøttet som vanligvis oppstår når bakterielt plakk får samle seg langs tannkjøttkanten. Vanlige tegn er blødende tannkjøtt, rødhet og hevelse, men gingivitt kan også utvikle seg med lite eller ingen smerter. Ved plakkindusert gingivitt kan tannkjøttet som regel bli friskt igjen når bakteriebelegget fjernes og gode rengjøringsrutiner etableres.
Betent tannkjøtt er likevel ikke alltid det samme som vanlig gingivitt. Vedvarende betennelse kan blant annet være forbundet med periodontitt, mens smerte eller hevelse rundt en visdomstann, etter tanntrekking eller ved en tann kan ha andre årsaker. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som forårsaker tannkjøttbetennelse, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hva som hjelper, og når du bør få tannkjøttet undersøkt av tannlege eller tannpleier.
Hva er betennelse i tannkjøttet?
Tannkjøttbetennelse, eller gingivitt, er en betennelsesreaksjon i tannkjøttet uten tap av vevet som fester tannen. Den vanligste formen oppstår som en reaksjon på bakterielt plakk som samler seg ved og like under tannkjøttkanten. Tannkjøttet kan da bli rødt, hovent og lettere begynne å blø.
Plakk består av en biofilm med bakterier og andre mikroorganismer som fester seg til tannoverflaten. Når biofilmen får bli liggende, reagerer kroppens immunforsvar og det oppstår en lokal betennelse. Ved plakkindusert gingivitt er betennelsen begrenset til tannkjøttet og har ikke ført til tap av tannfeste eller kjevebein. Det er nettopp dette som skiller gingivitt fra periodontitt.
Ved periodontitt rammer sykdomsprosessen også vevet og beinet som holder tennene på plass. Tannfestet kan gradvis brytes ned, og tapt støttevev og bein kommer som hovedregel ikke tilbake av seg selv. Periodontitt krever derfor profesjonell behandling og videre oppfølging.
Det er samtidig for unyansert å si at alle som har gingivitt, automatisk vil utvikle periodontitt. Forskningen viser at ikke alle områder med gingival betennelse utvikler festetap. Å holde gingivitt under kontroll er likevel viktig fordi vedvarende gingival betennelse er nært knyttet til utvikling og progresjon av periodontal sykdom hos personer som er mottakelige.
Hva forårsaker betennelse i tannkjøttet?
Den vanligste årsaken til gingivitt er bakterielt plakk langs tannkjøttkanten. Hvis plakket ikke fjernes regelmessig, øker bakteriemengden og tannkjøttet kan reagere med betennelse. Områder mellom tennene, langs tannkjøttkanten og rundt konstruksjoner eller tenner som er vanskelige å rengjøre, kan være spesielt utsatt for plakkansamling.
Over tid kan plakk mineraliseres og bli til tannstein. Tannstein kan ikke fjernes med vanlig tannpuss og gir en overflate og lokale forhold som gjør det lettere for nytt bakteriebelegg å samle seg. Derfor kan tannstein bidra til at tannkjøttet forblir betent til belegget og tannsteinen blir fjernet.
Mangelfull rengjøring kan derfor øke risikoen for tannkjøttbetennelse, men det er viktig å unngå den forenklede forklaringen at alle med betent tannkjøtt bare har «dårlig tannhygiene». Hvor kraftig kroppen reagerer på bakteriebelegg varierer mellom personer, og både lokale og generelle forhold kan påvirke betennelsesreaksjonen.
Blant faktorene som kan påvirke tannkjøttet eller risikoen for periodontal sykdom, er røyking, diabetes, hormonelle endringer under graviditet og enkelte legemidler. Røyking er særlig viktig å være oppmerksom på fordi betent tannkjøtt hos personer som røyker kan blø mindre enn forventet. Fravær av blødning betyr derfor ikke nødvendigvis at tannkjøttet er friskt.
Ikke all rødhet, hevelse eller smerte i tannkjøttet skyldes vanlig plakkindusert gingivitt. En lokal infeksjon ved en tann, betennelse rundt en delvis frembrutt visdomstann eller problemer i forbindelse med en tannkrone kan for eksempel gi symptomer som ligner. Ved vedvarende eller tydelig lokaliserte plager er det derfor viktig å finne den underliggende årsaken fremfor å anta at alle tilfeller er den samme tilstanden.
Symptomer på betennelse i tannkjøttet
Blødning ved tannpuss eller rengjøring mellom tennene er et av de vanligste tegnene på tannkjøttbetennelse. Tannkjøttet kan også se rødere ut enn vanlig, bli hovent eller kjennes ømt. Vedvarende dårlig ånde kan forekomme samtidig, men dårlig ånde kan ha flere årsaker og er derfor ikke i seg selv et sikkert tegn på gingivitt.
Typiske symptomer på betennelse i tannkjøttet kan være:
- tannkjøtt som blør ved tannpuss eller rengjøring mellom tennene
- rødt eller hovent tannkjøtt
- ømhet eller ubehag i tannkjøttet
- vedvarende dårlig ånde
Det er viktig å vite at smerter i tannkjøttet ikke alltid er til stede ved gingivitt. Plakkindusert gingivitt er ofte lite smertefull, og tidlige forandringer kan være så beskjedne at man ikke selv legger merke til dem. Også periodontitt kan utvikle seg med lite smerter i de tidlige fasene.
Søker du etter betennelse i tannkjøttet smerter fordi du har sterke eller tiltagende smerter, er det derfor verdt å være klar over at dette ikke nødvendigvis passer med vanlig ukomplisert gingivitt. Puss, en tydelig kul eller avgrenset hevelse, løse tenner, endret tannstilling, tannkjøtt som trekker seg tilbake eller kraftige smerter kan være tegn på periodontitt, tannbyll eller en annen tilstand som bør undersøkes.
Hvordan bli kvitt betennelse i tannkjøttet?
Ved vanlig plakkindusert gingivitt handler behandling av betennelse i tannkjøttet først og fremst om å fjerne bakteriebelegget grundig og holde plakkmengden nede over tid. Mekanisk rengjøring med tannbørste og rengjøring mellom tennene er grunnlaget. Munnskyll eller andre produkter kan i enkelte situasjoner brukes som tillegg, men de erstatter ikke selve plakkfjerningen.
Hva hjelper mot betennelse i tannkjøttet?
Puss tennene grundig to ganger daglig med fluortannkrem, og rengjør mellom tennene med en metode som passer mellomrommene og forholdene i munnen. For mange vil daglig interdental rengjøring være hensiktsmessig, mens valg av tanntråd, tannstikker eller mellomromsbørster og hvor ofte de bør brukes, kan tilpasses individuelt.
Har et område begynt å blø ved tannpuss, er det vanligvis ikke et tegn på at du bør slutte å rengjøre det. Norsk Tannpleierforening anbefaler skånsom og grundig rengjøring fordi en lettere plakkrelatert betennelse kan gå tilbake når bakteriebelegget fjernes. Unngå samtidig å skrubbe hardt; målet er effektiv, men skånsom rengjøring.
Hvis tannstein har dannet seg, kan du ikke pusse den bort hjemme. Da er profesjonell fjerning nødvendig. Vedvarende blødning eller hevelse til tross for gode rengjøringsrutiner er også en grunn til å få området vurdert, fordi symptomene kan ha en annen årsak eller fordi det kan være behov for profesjonell behandling.
Behandling hos tannlegen
En tannlege eller tannpleier kan undersøke om det dreier seg om gingivitt, periodontitt eller en annen årsak til symptomene. Ved mistanke om periodontal sykdom kan undersøkelsen blant annet omfatte vurdering av blødning og tannkjøttlommer, og røntgenbilder kan være aktuelle når det er nødvendig å vurdere tap av tannfeste og bein.
Ved gingivitt kan profesjonell tannrens bidra til å fjerne plakk og tannstein som ikke kan fjernes godt nok hjemme. Deretter er gode daglige rutiner avgjørende for å hindre at nytt plakk bygger seg opp. Ved periodontitt er behandlingen mer omfattende og kan innebære grundig rengjøring også under tannkjøttkanten, oppfølging av risikofaktorer og regelmessige kontroller tilpasset sykdommens alvorlighetsgrad og risiko for tilbakefall.
Tips og kjerringråd mot tannkjøttbetennelse
Når man søker etter kjerringråd mot betennelse i tannkjøttet, er det viktig å skille mellom tiltak som eventuelt kan lindre ubehag og tiltak som faktisk retter seg mot årsaken til vanlig gingivitt. Ved plakkindusert gingivitt er dokumentert plakkontroll viktigere enn hjemmelagde munnskyll eller såkalte naturkurer. Antiseptiske munnskyllevæsker har dessuten langt mindre effekt på allerede etablert plakkbiofilm enn mekanisk rengjøring.
Saltvannsskylling brukes i enkelte tannhelsekontekster, særlig etter kirurgiske inngrep, og kan inngå i rådene man får etter en behandling. Det betyr imidlertid ikke at saltvann bør presenteres som en kur mot gingivitt. Saltvann fjerner verken fastsittende tannstein eller erstatter grundig tannpuss og rengjøring mellom tennene.
Vær også forsiktig med udokumenterte kjerringråd som foreslår hjemmelagde blandinger av for eksempel sterke syrer, konsentrerte kjemikalier eller andre produkter som ikke er beregnet for bruk på slimhinnene. Slike metoder bør ikke erstatte dokumentert munnhygiene eller en tannlegeundersøkelse ved vedvarende plager.
Antibiotika og klorheksidin ved tannkjøttbetennelse
Antibiotika og klorheksidin har helt andre roller enn vanlig tannpuss og tannrens, og ingen av dem bør betraktes som en generell erstatning for mekanisk fjerning av plakk. Norske antibiotikaretningslinjer legger vekt på lokal behandling av årsaken og begrenset antibiotikabruk ved tanninfeksjoner.
Hvilken antibiotika brukes mot tannkjøttbetennelse?
Vanlig, ukomplisert gingivitt behandles normalt ikke med antibiotika. Det finnes derfor ikke ett antibiotikum som pasienter rutinemessig skal bruke mot vanlig tannkjøttbetennelse. Selv ved periodontitt er systemiske antibiotika som hovedregel ikke rutinebehandling; mekanisk rengjøring og behandling av den lokale årsaken står sentralt.
Antibiotika kan være nødvendig ved andre og mer alvorlige tanninfeksjoner, særlig dersom det foreligger systemiske symptomer eller tegn på spredning. Helsedirektoratets nasjonale retningslinje sier at akutte odontogene infeksjoner uten systemiske symptomer i utgangspunktet skal behandles lokalt, mens antibiotika kan være aktuelt som tillegg når infeksjonen gir systemiske symptomer. Hvilket antibiotikum som eventuelt skal brukes, avhenger av diagnosen og en klinisk vurdering.
Det er derfor ikke hensiktsmessig å velge antibiotika på egen hånd ut fra søkeordet «tannkjøttbetennelse». En tannlege må først avklare om symptomene faktisk skyldes gingivitt, en abscess, perikoronitt, nekrotiserende periodontal sykdom eller en annen tilstand.
Når kan klorheksidin være aktuelt?
Klorheksidin er et antiseptisk middel som kan være aktuelt som et tillegg til vanlig munnhygiene i enkelte situasjoner. Norske produktopplysninger oppgir blant annet gingivitt som et bruksområde for klorheksidinprodukter, mens periodontal fagveiledning understreker at mekanisk plakkfjerning må være hovedtiltaket.
Klorheksidin kan blant annet gi midlertidig misfarging av tenner eller tunge, smaksforandringer, tørrhet eller irritasjon i munnen. Allergiske reaksjoner er sjeldne, men kan forekomme. Varigheten av bruken bør følge produktinformasjonen og eventuelle råd fra tannlege, lege eller apotek, fordi anbefalt bruk avhenger av produkt og klinisk situasjon.
Det viktigste er at klorheksidin ikke erstatter tannpuss og rengjøring mellom tennene. Munnskyll kan i spesielle situasjoner være nyttig som et tidsbegrenset tillegg, for eksempel når effektiv mekanisk rengjøring midlertidig er vanskelig, men det løser ikke alene årsaken til plakkindusert gingivitt.
Når kan tannkjøttbetennelse bli alvorlig?
Vanlig plakkindusert gingivitt er reversibel når bakteriebelegget fjernes. Vedvarende eller tilbakevendende betennelse bør likevel ikke ignoreres, særlig dersom det oppstår andre forandringer i tannkjøttet eller rundt tennene. Langvarige symptomer kan fortsatt skyldes gingivitt, men de kan også være tegn på periodontitt eller en annen tann- eller tannkjøtttilstand.
Forskjellen mellom gingivitt og periodontitt
Ved gingivitt er betennelsen begrenset til tannkjøttet, og det foreligger ikke tap av tannfestet som følge av sykdommen. Når plakket fjernes og betennelsen bringes under kontroll, kan vevet normalt vende tilbake til en friskere tilstand.
Ved periodontitt har sykdommen gått dypere og påvirker vevet og kjevebeinet som støtter tennene. Tegn kan være tannkjøtt som trekker seg tilbake, tenner som begynner å flytte på seg eller bli løse, puss mellom tann og tannkjøtt og vedvarende dårlig ånde. Periodontitt kan også utvikle seg med lite smerter, så fravær av smerte utelukker ikke sykdom.
Søkeuttrykket «kronisk betennelse i tannkjøttet» er derfor ikke en diagnose i seg selv. Langvarig betennelse bør vurderes klinisk, slik at man kan skille mellom vedvarende gingivitt, periodontitt og andre årsaker.
Vedvarende betennelse og tannbyll
En tannbyll, eller dental abscess, er ikke bare en kraftigere form for vanlig gingivitt. Det er en lokal ansamling av puss som skyldes infeksjon i eller omkring en tann eller i nærliggende vev. Typiske symptomer kan være sterke og vedvarende smerter, lokal hevelse, vond smak, dårlig ånde og noen ganger feber.
En tannbyll må vurderes av tannlege fordi selve infeksjonskilden må behandles. Ved lokale odontogene infeksjoner er behandling av årsaken og eventuell drenering sentralt; antibiotika alene fjerner ikke nødvendigvis infeksjonsfokuset og er ikke automatisk nødvendig i alle tilfeller.
Slik forebygger du betennelse i tannkjøttet
Det viktigste du kan gjøre for å forebygge betennelse i tannkjøttet, er å hindre at bakterielt plakk får bygge seg opp langs tannkjøttkanten og mellom tennene. God munnhygiene bør være en fast rutine, ikke bare noe man intensiverer når tannkjøttet begynner å blø.
Puss tennene med fluortannkrem to ganger daglig, og rengjør mellom tennene regelmessig med et hjelpemiddel som passer for deg. Mellomromsbørster, tanntråd eller tannstikker kan være aktuelle avhengig av størrelsen på mellomrommene og tannstillingen. Har du gingival betennelse, bør metode og hyppighet tilpasses slik at plakkontrollen blir god uten at rengjøringen blir unødvendig hard.
Tannstein kan ikke fjernes med tannbørsten og må fjernes profesjonelt. Hvor ofte du trenger tannrens eller kontroll hos tannlege eller tannpleier, avhenger av munnhelsen din, tidligere sykdom, risikofaktorer og hvor lett du danner plakk og tannstein. Det er derfor bedre med et individuelt tilpasset kontrollintervall enn å anta at alle trenger nøyaktig samme oppfølging.
Røyking øker risikoen for periodontal sykdom og kan samtidig gjøre blødning fra tannkjøttet mindre tydelig. Ved diabetes er god kontroll av både blodsukker og munnhelse særlig viktig fordi diabetes er forbundet med økt risiko for periodontitt.
Når bør du kontakte tannlegen?
Blødende tannkjøtt som oppstår en enkelt gang betyr ikke nødvendigvis at du har alvorlig sykdom, men blødning, hevelse eller irritasjon som vedvarer eller stadig kommer tilbake bør undersøkes. Det samme gjelder vedvarende dårlig ånde, tannkjøtt som trekker seg tilbake, puss, en lokal hevelse eller tenner som føles løsere enn tidligere.
Du bør også få hjelp dersom smertene er sterke, symptomene forverrer seg raskt eller du mistenker tannbyll eller annen lokal tanninfeksjon. En undersøkelse gjør det mulig å skille vanlig gingivitt fra periodontitt, en infeksjon i en tann eller andre tilstander som krever en annen behandling.
Ved en alvorlig tanninfeksjon finnes det enkelte faresignaler som krever rask vurdering. Disse omfatter raskt økende eller utbredt hevelse i ansikt eller hals, betydelige problemer med å åpne munnen, høy feber og sykdomsfølelse eller vansker med å svelge. Pustevansker i forbindelse med en tann- eller ansiktsinfeksjon er et akutt faresignal og krever akutt helsehjelp.
Har du blødende, hovent eller irritert tannkjøtt som ikke blir bedre, kan en tannlege undersøke hva som ligger bak. Hos My Dentist i Oslo kan du bestille time for en vurdering av tann- og munnhelsen. Klinikken ligger i Schweigaards gate 58d i Oslo og tar imot timebestillinger direkte.
Ofte stilte spørsmål
1. Kan betennelse i tannkjøttet gå over av seg selv?
Mild tannkjøttbetennelse kan gå tilbake med god munnhygiene. Regelmessig tannpuss og rengjøring mellom tennene fjerner bakterielt plakk og reduserer betennelsen. Ved vedvarende blødning eller hevelse bør du kontakte tannlegen.
2. Hvor lenge varer tannkjøttbetennelse?
Mild tannkjøttbetennelse kan begynne å bedre seg i løpet av få dager med grundig munnhygiene. Varigheten avhenger av årsaken og hvor omfattende betennelsen er. Kontakt tannlegen dersom symptomene vedvarer eller forverres.
3. Hva skyldes betennelse rundt visdomstannen?
Betennelse rundt en delvis frembrutt visdomstann kan skyldes perikoronitt. Bakterier og matrester samler seg under tannkjøttet og kan føre til smerter og hevelse. Ved vedvarende eller kraftige symptomer bør du kontakte tannlegen.
4. Er betennelse etter tanntrekking normalt?
Lett smerte, ømhet og hevelse er vanlig de første dagene etter tanntrekking. Økende smerter, feber eller forverret hevelse kan derimot tyde på komplikasjoner som infeksjon eller alveolitt (dry socket). Kontakt tannlegen ved slike symptomer.
5. Hvorfor blir tannkjøttet betent rundt en tannkrone?
Betennelse rundt en tannkrone kan oppstå når bakterielt plakk samler seg langs kanten av kronen. Andre lokale forhold kan også bidra. Ved vedvarende blødning, hevelse eller smerter bør tannlegen undersøke området.
Interested in learning more? Get in touch!
Please fill out the form below and we will get back to you shortly.